Tiril som trodde at...

Ok, denne har jeg spart litt på. Men nå klarte jeg ikke å vente lenger med å dele denne utrolig bra boka som er en av mine absolutte favoritter (ungene liker den også, yay!)

Den handler om Tiril og Tage, som gjennom hele boka har en samtale om hvordan andre har det. De snakker om folk de kjenner, går i klasse med, har vært på besøk hos, eller naboene. Gjennom disse samtalene og beskrivelsene finner de ut at folk har det ganske forskjellig hjemme hos seg. Noen har det strengt og får knapt leke for da roter det for mye, noen får lov til å leke med alt og det meste er lov. Noen har det veldig rotete og møkkete, og glemmer å kjøpe dopapir! Noen har så stor familie at de ikke vet hvem som er der til enhver tid. Noen bor aleine og er knapt hjemme. Noen har foreldre som glemmer. Noen har ikke foreldre! Og noen, de har ikke noe hus og bor på gata og sitter og fryser.

Boka er nydelig illustrert, og den er skrevet så så godt. Jeg prøvde å velge ut sider jeg ville ta bilde av, men det er vanskelig. Hver side har noe jeg vil dele med dere! Man får ett innblikk i hvordan samfunnet er rett og slett, hvor mange forskjeller det er. Fra ett barneperspektiv! Men samtidig problematiseres det ikke, barna bare sier at de trodde at alle gjorde det sånn eller slik, men nå vet de at sånn er det ikke.
Dette er en bok som man kan lese med de eldste barna i barnehagen og oppover, og som kan være en mulighet for samtaler og bedre forståelse. Fordi, barn trenger å vite og forstå at ikke alle har det likt. Og det er vanskelig å få vist dem det også, jeg tror de fleste av oss stort sett besøker folk som har det omtrent som oss selv. Eller tar jeg feil her?

En av mine favorittdeler av boka er når barna hilser på mannen som sitter på gata. Og kommer tilbake med barnehagen på tur, også deler alle barna mat med han. Det er så fint!

Jeg håper dere også vil like denne boka så godt som jeg gjør.